Feeling the Great White Lie
Project about decolonisation of the professiional art scene and art education systems that we encounter from infancy to adulthood. Med utgangspunkt i kunstutdanning fra grunnskolen til høgskoler ser jeg på kunstscenen som en ekskluderende arena ønsker jeg å holde en serie offentlige gjennomganger av min bokprosjekt. Det er tenkt at flere samarbeidspartnere blir invitert inn i formidlingsdelen av prosjektet for å kunne gi både kunstfaglige og akademiske innganger.
Jeg ønsker å utfordre leserens/tenkerens posisjon til innholdet i en bok. Dette gjøres ved å fysisk pakke ut tankens innhold gjennom ord, bilder og objekter. Dette arbeidet skal bestå av kun én unik kopi som et tredimensjonalt objekt som kan «pakkes ut» og undersøkes av «leseren». Det skal innholde tegninger, pop up bilder, noveller, tankekart og geografiske kart, artikler og fotodokumentasjon. Verket er allikevel flyktig, for det vil bestå like mye av diskusjonene som kan oppstå i deltagernes møte med meg og boken i rommet.
Det er ønskelig at diskusjonen åpner for alle til stede å kunne gå dypere inn i hvilke forhold de har til sin egen forståelse og posisjon i dekoloniseringsprosesser. Videre tenker jeg at min posisjon som kunstner er privilegert og ønsker å drøfte hvordan utdannelsen inne i vårt fagfelt trenger en del verktøy for å kunne gjennomføre dekoloniseringsarbeid. Jeg opplever at det er mye forvirring rundt kritiske hvithetsstudier og hvilke relevans denne retningen har i det norske samfunnet. Med dette arbeidet ønsker jeg å bearbeide frem et mer nyansert bilde av hva hvitheten er for den enkelte. Med å plassere boken som sentralt i et deltagende arbeide skal den fungere som en fasilitator for en ubehagelig diskusjon og samtale om dekolonisering i kunstfeltet der kroppen er sentral i forståelsen av hvordan koloniseringsprosesser fremdeles er aktive i vårt samfunn.
Innhold - Artist book
Innhold – tegninger (A2 størrelse brett ut) – kollasjer/pop up (m/Germain Ngoma) – grafikk (plakater av mind maps) – noveller – dokumentasjon av intervensjoner i kunstutdanningssystemet (vitenskapelige artikler (med Gry Ulrichsen og Zahra Bayati), og dokumentasjon fra performance og forelesning)
Det er flere autobiografiske noveller der jeg bruker dyr som metaforer for psykologiske tilstander. Disse diffuse følelsene tar en dyrisk form og er brukt til å representere konsepter knyttet til dekoloniseringsprosesser. F.eks representerer isbjørnen den nordiske ekseptualismen, kaninen representerer hvithetens frykt og manglende motstand, krokodillen representerer white supremacy.
Dyrene er visuelt fremstilt, men også skrevet frem som karakterer eller metaforer basert på konkret autobiografi i flere noveller.
Bakgrunn
Jeg har drevet med et kunstnerisk forskningsprosjekt siden 2017 som skal avsluttes i disputas i desember 2021.[1] Det omhandler hvordan følelser og minner forblir en skjult pådriver for ekskluderende kunstpraksiser i Skandinavia.
Jeg er engelsk og hvit med alt av tilhørende bagasje.
Vedlegg
Tegninger, skisser for pop-up delen av innhold, tidligere bokprosjekt, akademiske artikler og tidligere prosjekter med deltagere.
[1] Dette er som en del av KIK, en forskerplattform ved Kunstfaget, Universitetet i Agder, Kristiansand. Det er en ulønnet stilling med veldig begrenset produksjonsmidler.
Sketch for pop-up book